Da var jeg her igjen!  Igjen, igjen, igjen…
Et langt forhold har tatt slutt og jeg kjenner meg litt tom og veldig sliten av alt det nye som skjer. Jeg er ikke god på å være alene. Jeg liker ikke mitt eget selskap spesielt godt, men nå har jeg valgt det slik og nå må jeg videre. Alene er et relativt begrep.. men dog!  

Det meste er kaos og jeg trenger å få det ut. Jeg håper en dag at jeg vil trives alene og at jeg vil kunne sette klare grenser for hva jeg aksepterer.

“I wanna be happy just being me – is that too much to ask??”

Dagene går opp og ned og jeg håper at jeg kan skrive meg gjennom de dårlige og glede meg over de suverene. Akkurat nå svinger dette opp og ned flere ganger gjennom 24 timer og jeg synes faktisk litt synd på mine næreste som må høre på alt jeg får for meg. Telenor er nok takknemlig over min trang til å snakke om ting..

Wel, I try..

Flere som har det slik? Feel free to share 🙂

-xx-