Ja da var vi her igjen.  Kanskje ikke nøyaktig på samme sted. Å bo alene fungerer nemlig helt fint. Det er å være alene som fortsatt er noe trøblete. Min egen uikkerhet får meg til å lage problemer som ikke eksisterer og til å tvile på ting jeg i utgangspunktet var sikker på. Eller er jeg bare for sta til å innrømme at jeg tok feil? – at jeg gjorde feil? Og hvem i helvette er jeg til å tro at jeg fortjener bedre enn det jeg hadde?

Sånn der var jeg i gang; kill kill kill selvtillitten. Oh lord.

Fordelen med å ha mye vondt over lengre tid er ihvertfall at jeg ikke orker å legge merke til mine egne destruktive tanker.